Pura vida (reint liv) er Costa Ricas motto. Og dette lev dei etter til dei grader. Her skjer ingenting i ei handvending, men den tida me hadde i Costa Rica er noko av det beste så langt!
Kom til San José etter 8 timar på buss frå Davíd i Panama. Etter ein kjapp sjekk i "bibelen" (Lonely Planet-boka om Mellom-Amerika) fann me eit hostel me kunne tenkja oss å prøva. Fast bestemte, sjølv om taxisjåføren prøvde så godt han kunne å få oss til å velgja eit anna (og dyrare) hostel.
No var det på høg tid med aktivitetar oppe i fjellet, så me kasta oss på bussen mot Monteverde. Ein humpete grusveg som svinga seg oppover fjellsidene, utan anna enn eit skarve piggtrådgjerde mellom bussen og dei bratte stupa ned. Her var det best å festa blikket på horisonten. Me fekk i da minsta ein smakebit på kva som venta oss i Monteverde (grusveg og "cloud-forests").
Folk er svært glade i å hoppa på trøytte turistar som kjem svimmel av bussen, og tilbyr "the best casas" og billige taxiturar. Men denne bjørnen og denne tiger'n e standhaftige og let seg ikkje rikka! Målet var sett og kursen peila, me skulle på Monteverde Backpackers. Og der kom me, og der likte me oss.
Den sjarmerande Carlos, ein kar litt oppi åra, som dreiv hostelet kunne hjelpa til med booking av både det eine og det andre. Allereie ein time etter ankomst var morgondagen planlagt, og me var på veg til froskedammen med ei jenta som og budde på samme hostel. Froskane va rare og søte og i alle størrelsar, fargar og fasongar. Moro og lærerikt. (Me veit iallefall ka froskar me ikkje skal sleika på)
Tidleg neste morgon stod me klar for ein guida tur i sky-skogen, der me vart lova fuglar av diverse slag, masse info om plantar og andre ting som gøymde seg i skogen. Det heile vart opna med mating av kolibriane (kvar dag heng dei opp beholdare med sukkerlake til kolibriane. Dei vert visstnok hissige uten sukkeret.. Ikkje ulikt bjørnen..) I roleg tempo gjekk me gjennom skogen som byrja med sekundærskog, dvs eit område som vart hogd ned for 40 år sida, og fekk vaksa fritt att for 30 år sidan. Ein ung skog, med andre ord. Her fekk me sjå diverse fuglar og læra litt om tre og buskar og slikt..
I primærskogen kom me sjølvsagt over ein Mexican Orange Kneed Tarantula, noko tiger'n ikkje tykte var så kjekt. Men ho måtte bort å sjå.. ;) Mot slutten av turen vart tiger'n og nokre andre stukken av bie. Da va ikkje så kjekt, men smerten gjekk heldegvis fort over.
Neste post på programmet var Extreme Canopy. Ikkje bra for dei med høgdeskrekk, heller ikkje for adrenalin-junkiar som bjørnen, som tykte det var "for lite rush". Da heila går ut på å henga i ein sele som e festa til ein vaier, så sklir du frå eine sida til den andre. Det var tolv slike kablar, den kortaste ca 100 meter, den lengste 1 km. Da seiest at utsikten over dalen me sklei over var flott. Dette kan desverre ikkje bekreftast, då tiger'n hadde augene lukka mesteparten av tida. Ho øvelevde visst dette og...
Siste post denne dag var guida nattur i skog og mark. Kjempespennande! Me såg 8 dovendyr, eit tre-pinnsvin, ein racoon, ein slange, nok ein tarantella (på jakt denne gong. usj!), mange knelere, mange pinnedyr, mange larve, mange blad-insekt, mange grashoppe og eit kissing-bug (som visst ikkje e bra).. Mykje for pengane her.. =)
Dagen ette besøkte me ein sommarfuglhage og vart våte av å kikka på kyr (som eigentleg skulle vera fuglar og dyr, men da regna slik at turen vart avlyst).
Tok ein jeep-boat-jeep-tur til La Fortuna for å kikka litt på denne vulkanen dei har der. Arenal er visstnok ein av dei mest aktive og ein av dei yngste vulkanane i heile verda. Klart dette må sjekkast ut! På ein hike i skogen, på veg mot ein flott foss vart den allereie hyperaktive guiden enno meir engasjert då han høyrde lava-skred. Stilig og litt skummelt på ein gong, men det vart sagt at me var på trygg avstand, så ingenting å bekymra seg over.. OK!
Guiden vart enno meir gira då me kom over ein flokk svært aktive edderkopp-aper i nokre tre. Jepp, detta va midt i paringssesongen deira.. Lettare sjenert venda me heller oppmerksomheten mot vår fyrste tucan! Dette er nasjonalfuglen til Costa Rica, og me va i ekstase øve endeleg å få sjå ein..
Nok dyreliv! No var det tid for vulkan.. Me kom til "utkikspunktet" til rett tid, i det det byrja å skumre. Litt etter litt vart den vesle glødande prikken på toppen meir synleg, og DER! Eit stort lavaskred og folda seg utover som mange rakettar! (Her sku du vore, Louise!) Da va så nydeleg å sjå på! Me hadde slettes ikkje lyst å dra når me skulle. Tenk å forlata noko så vakkert for å dra til det heilt forferdelege hotellet me hadde lagt oss inn på. Maur som kraup over alt (til og med i sengene) og ein forferdelig bråkete festival på nabotomta, kombinert med eit vindauge som ikkje let seg lukka.. Da e ikkje noko som å sovna til "The Piano Man" og "Love Hurts" på spansk karaoke.
Me avslutta opphaldet i Costa Rica med ein flott ridetur til ein elv som kjem frå vulkanen. Iskaldt å bada, men fekk jaggu varmen i oss etter å ha klatra Costa Ricas svar på Stolzen, kortare, men brattare. Og, ja, me vart stiv og støl etter ridinga.
Two cowgirls from Norway! ;)
Pura Vida (pure life) is Costa Rica's slogan, and they live it to the fullest. Nothing here happens in a hurry, bit the time we had in Costa Rica is one of the best so far.
We arrived in San José after eight hours on the bus from Davíd in Panama. After a quick look in the "bible" (our Lonely Planet-book Central America on a shoestring) we found a hostel we wanted to go to. Determened, even when the taxidriver tried to convince us to go to another (and more expencive) hostel.
It was about time to do some activities up in the mountains, so we jumped on the bus to Monteverde. A bumpy gravel-road vinding up the mountainsides with nothing but barbed wire between the bus and the steap hillsides. Keep your eyes on the horizon and hpoe for the best. At least we got to see what Monteverde would be like (gravel-roads and cloud-forests).
People really like to confuse tired tourists coming of the bus by offering them the best casas or cheapest taxi-rides. But this bear and this tiger are steadfast and will not give in. Our goal were set, we were going to Monteverde Backpackers. And we got there. And we liked it.
The charming Carlos who run the hostel could help us book this and that. So just an hour after arrival, tomorrow was planned and we were heading for the frogpong with another girl living at the hostel. The frogs were funny and cute and in all different sizez, colours and shapes. Fun and educational. (At least we now know which frogs not to lick.)
Early next morning we were ready for a guided tour in the cloud-forest. We were promised to see a lot of different birds, lots of info about plants and other things living in the forest. It all started with the feeding of the hummingbirds (every morning they put up feeders containing sugarwater. Apparently the get cranky without their sugar. Kind of like the bear.) The first part of the tour was in the secundary forest, an area that were cut down 40 years ago and have grown freely for the past 30 years. A pretty young forest that showed us different birds and we learned a little abot trees and bushes and such..
In the primaryforest we found a Mexican Orange Kneed Tarantula, which the tiger wasn't too happy about, but she had too look, right? By the end of the tour the tiger and some others were stung by bees. That was not fun, but luckily the pain didn't last too long.
The next activity this day was Extreme Canopy. Not good for those who are scared of heights, neither for adrenalin-junkies like the bear who tought it was "too little rush". The whole thing happens like this: You put on a climbing harness, hook it on to the wire and slide from one side to the other. There were 12 of these cables, the shortest on about 100 meters, the longest 1 km. They say the wiew of the valley we slided above were great. Sadly, this can not be confirmed as the tiger had her eyes closed most of the time. It turned out she survived this too...
Last post on the agenda were a guided night-tour in the lower forests. This was so exciting! We saw 8 sloths, one porkypine (in a tree..?), a racoon (wich is called "vaskebjørn" in norwegian. Thank you, Hans Petter, for clearing this up. We spent days trying to remember what it was.), a snake, another tarantula (hunting this time. Yuk!), many praying mantes, many stick-insects, a lot of caterpillars, leaf-bugs, grasshoppers and a kissing-bug (wich apparently is not good to be bitten by). Good value for our money, there.
The next day we visited a butterfly-garden and got wet by looking at cows (wich were supposed to be birds and other animals, but there were too much rain, so we cancelled the tour).
We too a jeep-boat-jeep-trip to La Fortuna to look at the volcano they have there. Vólcan Arenal is apparently one of the most active and youngest volcanos in the world. Ofcource we had to check this out! On a hike in the forest to see a beautiful waterfall, our already hyper active guide got even more axcited when he heared a lava-slide. A bit cool and scary at the same time, but he assured us that we were on a safe distanse, so nothing to worry about... OK!
The guide got even more excited when he found a group of very active spider-monkeys. This was ofcourse in the middle of their mating-season.. Slightly embarrased, we turned our attention to our first tucan! This is Costa Ricas national bird, so we were over-excited to see one..
Enough with the animals, its about time to se som volcano! We came to the viewpoint at the perfect time, just as it started to get dark. Slowly the glowing spot at the top got more visible, and THERE! A big lavaslide coming down like fireworks! (You should have been here, Louise!) It was so beautiful, we did not want to leave. Imagine leaving somthing that beautiful to go to an awful hotel with ants crawling all over (even on our beds) and a terribly noisy festival next door. There's nothing like going to sleep with "The Piano Man2 and "Love Hurts" on spanish karaoke...
We ended our stay in Costa Rica with horeback-riding to a waterfall coming down the volcano. The water was freezing, but we got the temperature up by climbing all the stairs back up. Yep, we were soar from the riding..
Two cowgirls from norway! ;)
fredag 9. oktober 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
hei og hå!
SvarSlettgrattis med øvestått til Tigeren! :)
høyres ut som da skjer ting heile veien for dåke to.. :) håpe dåke har da bra og kosa dåke masse på turen, er jo nesten så dåke kan gje ut denne reisa her i ei bok når dåke kjem heim! :D
her heima er da ikkje meir enn et par grade ute og snø på fjellet... brrrr.... ;)
men kos dåke vidare og sjå opp for "mjuk betong"... hahaha... ler meg skakk og kosa meg gløgg i hjel... :D
Klem Thomas
Hi hi, jenter. Jeg flirer altså sånn når jeg leser historiene deres. Gleder meg enda mer til å få se bilder. Håper dere trommer i gang et bildeshow når dere kommer hjem;)
SvarSlettKos og klem fra Nes.
Ååååh, vulkan! Eg DØR av misunnelse!
SvarSlettOg tusen takk for supert postkort, jenter. For et fint bilde!
Og vett dåkke ka som låg i postkassen min i går kveld da? Ikkje ett, men TO postkort! Dåkke e fantastiske! Det va nett det eg trengte på ein altfor lång og slitsom dag.
SvarSlett